.

Under sin periode på Skogheim (1911-1917) satte Knut Hamsun opp et eget lite hus han skulle bruke til sin diktning. Her skulle deler av Markens Grøde etter hvert skrives – boken han senere ble tildelt nobelprisen i litteratur for. Huset står der den dag i dag.


Vi finner mange henvisninger til dette bygget i brev, artikler, aviser og bøker relatert til Hamsuns liv og forfatterskap. Hamsun selv brukte som oftest begrepet «Kiosken» om bygget, men vi finner også at han bruker andre benevnelser slik som en hytte, et atelier, et studio, et hi, en stue, et lite hus og skarvekiosken. Nedenfor presenterer vi et utvalg av kilder og tekster.

Våren 1916 starter arbeidet med bygging av dikterstua. I brev til L. A. Meyer i Mo i Rana 8. april 1916 ber Hamsun om pristilbud på en slik leveranse. Han skisserer en stue som skal bestå av 2 rom, et hovedrom 6 ganger 4 meter langt med innendørs takhøyde på 2,3 meter. I fortsettelsen av bygget skulle det være en gang på 2 ganger 4 meter. Totalt 8 ganger 4 meter. Byggingen kommer igang 13. mai, men leveransen ender med å komme fra Narvik. I juni forteller Hamsun om byggingen av sin "kiosk" til sin venn Erik Frydenlund: 


«Hjemme paa Gaardlappen bygger de nu et lite Hus til mig, en Kiosk, som jeg skal være i Sommer og Vinter, Nat og Dag og være borte fra Barnegraat (som jeg slet ikke greier). Det er da Meningen at jeg skal prøve at skrive litt, saa jeg slipper at reise saa bort naar jeg skal ha Fred. Men ikke for det, de to ældste vil nok finde mig i Kiosken ogsaa, og jeg maa ret ut si at det er morsomt naar de kommer ogsaa, for Børn har jo forunderlige Ærender. Nu da jeg reiste vilde en ha naar jeg kom hjem igjen en Regnkappe og en Sabel.»


Marie Hamsun forteller også om byggingen. Dette hadde de ønsket seg begge to. Nå kunne endelig Hamsun være i nærområdet mens han skrev på sine bøker. 

«Han satte også i gang byggingen av et arbeidsrom et stykke fra husene. Det var en «kiosk» med et eneste stort kvadratisk rom, den ble ferdig ut på sommeren 1916. I mellomtiden tok han en tur til Kråkmo igjen. Så snart kiosken var ferdig, flyttet han inn og fikk skrevet en del av Markens Grøde her».

 Fra boka "Regnbuen" av Marie Hamsun 

 

Samme høst besøker 1916 maleren Ola Abrahamsson Skogheim. Nå er dikterstua både ferdig oppsatt og tatt vel i bruk. 


«Det var ikke store stundene jeg saa Hamsun. Han hadde, eftersom jeg forstod den tid en ordentlig arbeidsri. Han hadde bygget sig en pavillion borte paa jordet hvor han muret sig inde dagen lang. Det var bare ved maaltiderne jeg saa ham. Efter aftens sat vi gjerne en times tid og pratet sammen. Han var den jevne mand i sin tale – et almindelig menneske som talte klokt og forstandig om det samtalen kom ind paa.»

Nationen, lørdag 18. november. Artikkelen «Knut Hamsun paa Hamarøy».